AVANSERT SØK
Kapittel 8
MORONIS BOK, kapittel 9
Kapittel 10

|   Innledning | Mormonsbok.com | Jesu-Kristi-Kirke.no | SisteDagersHellige.no | Kristus.no |

Både nephittene og lamanittene er fordervet og avstumpet - De torturerer og myrder hverandre - Mormon ber om at nåde og godhet må være med Moroni i all evighet. Ca. 401-421 e. Kr. (26 vers)


1.   Min elskede sønn, jeg skriver til deg igjen så du kan vite at jeg ennå er i live. Men jeg skriver litt om noe som er nedslående.

2.   For se, jeg har hatt et meget hardt slag med lamanittene hvor vi ikke seiret. Og Archeantus har falt for sverdet, og Luram og Emron også. Ja, og vi har mistet et stort antall av våre beste menn.

3.   Og se nå, min sønn, jeg frykter at lamanittene skal utrydde dette folk, for de omvender seg ikke, og Satan oppegger dem stadig til vrede mot hverandre.

4.   Se, jeg arbeider stadig med dem, og når jeg taler Guds ord med strenghet, skjelver de av sinne mot meg, og når jeg ikke er streng, forherder de sine hjerter mot det. Derfor frykter jeg at Herrens Ånd har sluttet å streve med dem.

5.   For de er så umåtelig sinte at det for meg ser ut til at de ikke har noen frykt for døden. Og de har mistet kjærligheten til hverandre og tørster stadig etter blod og hevn.

6.   Og nå, min elskede sønn, la oss til tross for deres hardhet arbeide flittig, for hvis vi skulle slutte å arbeide, skulle vi komme under fordømmelse. For vi har et arbeide å utføre mens vi er i dette jordiske tabernakel, så vi kan seire over fienden av all rettferdighet og hvile våre sjeler i Guds rike.

7.   Og nå skriver jeg noe om dette folks lidelser, for se, ifølge den kunnskap som jeg har fått av Amoron, har lamanittene mange fanger som de tok fra tårnet i Sherrizah, og det var menn, kvinner og barn.

8.   Og disse kvinners og barns ektemenn og fedre har de drept, og de gir kvinnene deres ektemenns kjøtt og barna deres fedres kjøtt å spise, og de gir dem bare litt vann.

9.   Og selv om denne avskyeligheten blant lamanittene er stor, overgår den ikke vårt eget folks avskyelighet i Moriantum. For se, mange av lamanittenes døtre har de tatt til fange, og etter å ha berøvet dem for det som var mer kjært og dyrebart enn noe annet, nemlig kyskhet og dyd

10.   og etter at de hadde gjort dette, myrdet de dem på den mest grusomme måte og torturerte deres legemer til de døde. Og etter å ha gjort dette, fortærer de deres kjøtt som ville dyr på grunn av sine hårde hjerter, og de gjør det som et tegn på tapperhet.

11.   Min elskede sønn, hvordan kan et folk som dette være så usivilisert?

12.   (Og for bare noen få år siden var de et sivilisert og behagelig folk. )

13.   Men, min sønn, hvordan kan et folk som dette som finner behag i så mange avskyeligheter

14.   hvordan kan vi forvente at Gud vil holde sin straffende hånd tilbake fra oss?

15.   Se, mitt hjerte roper: Ve dette folk. Straff dem, O Gud, og skjul deres synder og ugudelighet og avskyeligheter for ditt ansikt!

16.   Og videre, min sønn, det er mange enker og deres døtre tilbake i Sherrizah, og den del av fødemidlene som lamanittene ikke tok med seg, se, den har Zenephis hærstyrke tatt med seg og overlatt dem til å vandre omkring hvor som helst de kan for å finne mat, og mange gamle kvinner blir utmattet på veien og dør.

17.   Og den hærstyrke som er med meg, er svak, og lamanittenes hærstyrker befinner seg mellom Sherrizah og meg. Og alle som har flyktet til Aarons hærstyrke, har blitt offer for deres fryktelige brutalitet.

18.   Hvor fordervet mitt folk er! De er uten orden og uten barmhjertighet. Se, jeg er bare et menneske, og jeg har bare et menneskes styrke, og jeg kan ikke lenger tvinge igjennom mine befalinger.

19.   Og de har sunket dypt i sin fordervelse, og de er like brutale og sparer ingen, hverken gammel eller ung, og de fryder seg over alt unntatt det som er godt, og våre kvinners og barns lidelser overalt i dette landet overgår alt, ja, ingen tunge kan fortelle det, heller ikke kan det skrives.

20.   Og nå, min sønn, dveler jeg ikke lenger ved denne fryktelige tilstand. Se, du kjenner dette folks ugudelighet, du vet at de er uten prinsipper og er følelsesløse, og deres ugudelighet overgår lamanittenes.

21.   Se, min sønn, jeg kan ikke anbefale dem for Gud av frykt for at han skal slå meg.

22.   Men se, min sønn, jeg anbefaler deg for Gud, og ved Kristus setter jeg min lit til at du vil bli frelst, og jeg ber til Gud at han vil spare ditt liv så du kan være vitne til at hans folk vender tilbake til ham eller blir fullstendig utryddet. For jeg vet at de må omkomme hvis de ikke omvender seg og vender tilbake til ham.

23.   Og hvis de omkommer, vil det skje som med jaredittene fordi de av hjertet bevisst trakter etter blod og hevn.

24.   Og hvis de omkommer, vet vi at mange av våre brødre har gått over til lamanittene, og mange flere vil også gå over til dem. Derfor, skriv litt til hvis du blir spart og jeg skulle omkomme og ikke få se deg. Men jeg håper at jeg snart får se deg, for jeg har hellige opptegnelser som jeg vil gi deg.

25.   Min sønn, vær trofast i Kristus, og måtte ikke det som jeg har skrevet, bedrøve deg så det knuger deg ned til døde. Men måtte Kristus løfte deg opp, og måtte hans lidelser og død og det at han viste våre fedre sitt legeme, og hans barmhjertighet og langmodighet og håpet om hans herlighet og om evig liv for evig hvile i ditt sinn.

26.   Og måtte den nåde som kommer fra Gud Faderen, hvis trone er høyt i himlene, og fra vår Herre Jesus Kristus, som sitter ved hans krafts høyre hånd inntil alle ting skal bli ham underlagt, være hos deg og med deg i all evighet. Amen.


 
Kapittel 8
MORONIS BOK, kapittel 9
Kapittel 10

| Tilbake |



Programvare og design © ABC-nett / F. H. Røed 2001-2004. Scanning / OCR: T. Norman.
Mormons Bok, norsk 2002-oversettelse, © Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige