AVANSERT SØK
Kapittel 26
MOSIAHS BOK, kapittel 27
Kapittel 28

|   Innledning | Mormonsbok.com | Jesu-Kristi-Kirke.no | SisteDagersHellige.no | Kristus.no |

Mosiah forbyr forfølgelse og påbyr likhet - Alma den yngre og Mosiahs fire sønner forsøker å ødelegge Kirken - En engel viser seg og befaler dem å slutte med deres onde handlinger - Alma blir slått stum - Hele menneskeheten må bli født på ny for å oppnå frelse - Alma og Mosiahs sønner forkynner det glade budskap. Ca. 100-92 f. Kr. (37 vers)


1.   Og nå skjedde det at den forfølgelse som de vantro utsatte kirken for, ble så stor at kirkens medlemmer begynte å knurre og beklage seg til sine ledere om saken, og de beklaget seg til Alma. Og Alma forela saken for kong Mosiah, og Mosiah rådførte seg med sine prester.

2.   Og det skjedde at kong Mosiah sendte ut en kunngjøring over hele landet om at ingen vantro skulle forfølge noen av dem som tilhørte Guds kirke.

3.   Og alle menigheter fikk streng befaling om at det ikke skulle være noen forfølgelse blant dem, at det skulle være likhet blant alle mennesker,

4.   at de ikke skulle la stolthet eller hovmod forstyrre freden, at enhver skulle akte sin neste som seg selv og arbeide med sine egne hender for å forsørge seg.

5.   Ja, og alle deres prester og lærere skulle arbeide med sine egne hender for å forsørge seg i alle tilfeller unntatt under sykdom eller i stor nød og ved å gjøre dette mottok de rikelig av Guds nåde.

6.   Og det begynte igjen å bli fred i landet og folket begynte å bli meget tallrikt og begynte å bre seg utover hele landet, ja mot nord og mot syd, mot øst og mot vest, og de bygget store byer og landsbyer i alle deler av landet.

7.   Og Herren så til dem og ga dem fremgang, og de ble et stort og velstående folk.

8.   Nå ble Mosiahs sønner regnet blant de vantro, og en av Almas sønner ble også regnet blant dem, og han ble kalt Alma etter sin far. Likevel ble han en meget ugudelig og en avgudsdyrkende mann. Og han var en mann av mange ord talte meget smigrende til folket, derfor fikk han mange av folket til begå de samme misgjerninger som han.

9.   Og han ble en stor hindring for Guds kirkes fremgang, for han stjal folkets hjerter, var årsak til stor splid blant folket og ga Guds fiende anledning til å utøve sin makt over dem.

10.   Og nå skjedde det at mens han gikk omkring for å ødelegge Guds kirke - for han gikk omkring i all hemmelighet sammen med Mosiahs sønner og forsøkte å ødelegge kirken og føre Herrens folk på villspor, stikk i strid med Guds, ja, også med kongens befalinger -

11.   Og som jeg sa til dere, mens de gikk omkring og gjorde opprør mot Gud, se, da viste Herrens engel seg for dem, og han kom ned som i en sky, og han talte som med en tordenrøst som fikk jorden de sto på, til å skjelve.

12.   Og så stor var deres forbauselse at de falt til jorden og forsto ikke de ord han talte til dem.

13.   Likevel ropte han igjen og sa: Alma, reis deg og stå frem, for hvorfor forfølger du Guds kirke? For Herren har sagt: Dette er min kirke, og jeg vil grunnfeste den, og intet annet skal omstyrte den enn mitt folks overtredelse.

14.   Og engelen sa videre: Se, Herren har hørt sitt folks bønner og sin tjener Almas, din fars, bønner også, for han har bedt i stor tro for deg om at du måtte bringes til kunnskap om sannheten. Derfor, i denne hensikt har jeg kommet for å overbevise deg om Guds kraft og myndighet, så hans tjeneres bønner kunne bli besvart i forhold til deres tro.

15.   Og se, kan du bestride Guds kraft? For se, får ikke min røst jorden til å skjelve? Og kan du ikke også se meg fremfor deg? Og jeg er sendt fra Gud.

16.   Nå sier jeg deg: Gå, og husk dine fedres fangenskap i Helams land og i Nephis land, og husk hvor store ting han har gjort for dem. For de var i trelldom, og han befridde dem. Og nå sier jeg til deg, Alma: Gå din vei og forsøk ikke mer å ødelegge kirken, så deres bønner kan bli besvart selv om du skulle ønske å bli vist bort.

17.   Og nå skjedde det at dette var de siste ord som engelen talte til Alma, og han forlot dem.

18.   Og nå falt Alma og de som var med ham, igjen til jorden, for de var meget forbauset, for med sine egne øyne hadde de sett en Herrens engel, og hans røst var som torden som rystet jorden, og de visste at det ikke var noe annet enn Guds kraft som kunne ryste jorden og få den til å skjelve som om den skulle gå i stykker.

19.   Og Alma var så forbauset at han ble stum så han ikke kunne åpne sin munn. Ja, og han ble svak, ja, så han ikke kunne bevege sine hender. Derfor ble han tatt av dem som var med ham og båret hjelpeløs helt til han ble lagt fremfor sin far.

20.   Og de fortalte hans far alt som hadde hendt dem, og hans far frydet seg, for han visste at det var Guds kraft.

21.   Og han lot en folkemengde komme sammen så de kunne være vitne til hva Herren hadde gjort for hans sønn og også for dem som var med ham.

22.   Og han lot prestene komme sammen, og de begynte å faste og be til Herren sin Gud om at han ville åpne Almas munn så han kunne tale, og også at hans lemmer måtte få sin styrke tilbake så folkets øyne kunne bli åpnet og de kunne se og forstå Guds godhet og herlighet.

23.   Og det skjedde at etter at de hadde fastet og bedt i et tidsrom av to dager og to netter, fikk Almas lemmer sin styrke tilbake, og han sto opp og begynte å tale til dem og ba dem være ved godt mot.

24.   For, sa han, jeg har omvendt meg fra mine synder og er blitt forløst av Herren. Se, jeg er født av Ånden.

25.   Og Herren sa til meg: Bli ikke forundret over at hele menneskeheten, ja, menn og kvinner, alle nasjoner, slekter, tungemål og folk, må bli født på ny, ja, født av Gud, og bli forandret fra sin kjødelige og falne tilstand til en rettferdig tilstand og bli forløst av Gud og bli hans sønner og døtre.

26.   Og på denne måten blir de nye skapninger, og hvis de ikke gjør dette, kan de på ingen måte arve Guds rike.

27.   Jeg sier dere at hvis dette ikke skjer, må de vises bort, og dette vet jeg, for jeg var nær ved å bli vist bort.

28.   Ikke desto mindre, etter å ha kjempet meg gjennom mange trengsler og omvendt meg nesten til døde, har Herren i sin barmhjertighet funnet det gavnlig å rive meg ut av en evigvarende ild, og jeg er født av Gud.

29.   Min sjel er blitt forløst fra bitterhets galle og syndens lenker. Jeg var i den mørkeste avgrunn, men nå ser jeg Guds strålende lys. Min sjel var sønderrevet i evig pinsel, men jeg er revet ut, og min sjel pines ikke mer.

30.   Jeg forkastet min Forløser og fornektet det som var blitt uttalt ved våre fedre. Men nå som de kan forutse at han vil komme og at han husker enhver skapning som han har skapt, vil han åpenbare seg for alle.

31.   Ja, hvert kne skal bøyes og hver tunge bekjenne for ham, Ja, på den siste dag når alle mennesker skal stå frem og dømmes av ham, da skal de bekjenne at han er Gud. Da skal de som lever uten Gud i verden, bekjenne at det er rettferdig for dem å bli dømt til en evigvarende straff, og de skal skjelve og beve og krype sammen under hans altseende blikk.

32.   Og nå skjedde det at fra denne tid av begynte Alma å undervise folket, og de som var sammen med Alma da engelen viste seg for dem. De reiste rundt omkring i hele landet, bekjentgjorde for hele folket hva de hadde hørt og sett, og forkynte Guds ord under stor trengsel, ble heftig forfulgt av de vantro og ble slått av mange av dem.

33.   Men til tross for alt dette var de til stor trøst for kirken, styrket deres tro og formante dem med langmodighet og under store anstrengelser til å holde Guds bud.

34.   Og fire av dem var Mosiahs sønner, og deres navn var Ammon og Aaron og Omner og Himni. Dette var Mosiahs sønners navn.

35.   Og de reiste rundt omkring i hele Zarahemlas land og blant hele det folk som kong Mosiah regjerte over, og strevde iherdig for å utbedre all den skade de hadde påført kirken, bekjente alle sine synder og fortalte alt de hadde sett, og forklarte profetiene og Skriftene for alle som ønsket å høre dem.

36.   Og slik var de redskaper i Guds hender til å bringe mange til kunnskap om sannheten, ja, til kunnskap om sin Forløser.

37.   Og hvor velsignet er de ikke! For de forkynte fred, de forkynte godt budskap om det gode, og de fortalte folket at Herren regjerer.


 
Kapittel 26
MOSIAHS BOK, kapittel 27
Kapittel 28

| Tilbake |



Programvare og design © ABC-nett / F. H. Røed 2001-2004. Scanning / OCR: T. Norman.
Mormons Bok, norsk 2002-oversettelse, © Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige