AVANSERT SØK
Kapittel 1
ALMAS BOK, kapittel 2
Kapittel 3

|   Innledning | Mormonsbok.com | Jesu-Kristi-Kirke.no | SisteDagersHellige.no | Kristus.no |

Amlici søker å bli konge, men blir forkastet ved folkets stemme - Hans tilhengere gjør ham til konge - Amlicittene går til krig mot nephittene og blir slått - Lamanittene og amlicittene forener sine styrker og blir slått - Alma dreper Ammlici. Ca. 87 f. Kr. (38 vers)


1.   Og det skjedde at i begynnelsen av det femte år av deres regjeringstid begynte det å bli strid blant folket, for en mann som het Amlici, var en meget listig mann, ja, en vis mann hva verdens visdom angår, og han tilhørte den samme orden som han som drepte Gideon med sverd, og som ble henrettet ifølge loven.

2.   Nå hadde denne Amlici ved sin list lokket mange mennesker med seg, ja, så mange at de begynte å bli svært mektige, og de forsøkte å gjøre Amlici til konge over folket.

3.   Nå var dette foruroligende for kirkens folk, og også for alle dem som ikke var blitt påvirket av Amlicis overtalelser, for de visste at ifølge deres lov måtte slike ting avgjøres ved folkets stemme.

4.   Hvis det derfor ble mulig for Amlici å vinne folkets stemme, ville han, som var en ugudelig mann, frata dem deres rettigheter og privilegier i kirken, for han hadde til hensikt å ødelegge Guds kirke.

5.   Og det skjedde at folk overalt i landet samlet seg i adskilte grupper, alt etter hvilken oppfatning de hadde, om de var for eller imot Amlici, og de hadde lange diskusjoner og forunderlige stridigheter seg imellom.

6.   Og slik samlet de seg for å avgi sin stemme om saken, og resultatet ble lagt frem for dommerne.

7.   Og det skjedde at folkets stemme gikk imot Amlici så han ikke ble gjort til konge over folket.

8.   Nå forårsaket dette stor glede i deres hjerter som var mot ham. Men Amlici oppegget dem som var for ham, til vrede mot dem som ikke var for ham.

9.   Og det skjedde at de kom sammen og innviet Amlici til konge.

10.   Og da Amlici var gjort til konge over dem, befalte han dem å gripe til våpen mot sine brødre, og dette gjorde han så han kunne underkue dem.

11.   Nå ble Amlicis folk kalt ved Amlicis navn og ble kalt amlicitter, og de andre ble kalt nephitter eller Guds folk.

12.   Derfor var nephittene klar over amlicittenes hensikt og forberedte seg derfor på å møte dem. Ja, de væpnet seg med sverd og med sabler og med buer og med piler og med stener og med sl ynger og med alle slags krigsvåpen.

13.   Og slik var de forberedt til å møte amlicittene når de kom. Og det ble utnevnt befalingsmenn og høyere befalingsmenn og hærførere, alt etter deres antall.

14.   Og det skjedde at Amlici væpnet sine menn med alle slags krigsvåpen, og han utnevnte også dem som skulle lede og føre hans folk i krig mot sine brødre.

15.   Og det skjedde at amlicittene kom opp på høyden Amnihu, som lå øst for elven Sidon, som fløt forbi Zarahemlas land, og der begynte de å krige mot nephittene.

16.   Nå var Alma øverste dommer og guvernør over Nephis folk, derfor dro han opp sammen med sitt folk, ja, med sine befalingsmenn og hærførere, og gikk i spissen for sine hærstyrker til kamp mot amlicittene.

17.   Og de begynte å slå amlicittene ihjel på høyden øst for Sidon. Og amlicittene kjempet mot nephittene med stor styrke, så mange av nephittene falt for amlicittene.

18.   Ikke desto mindre styrket Herren nephittenes hånd, så de slo amlicittene i et stort blodbad så de begynte å flykte for dem.

19.   Og det skjedde at nephittene forfulgte amlicittene hele denne dagen og slaktet dem ned for fote, slik at tolv tusen fem hundre og to og tredve sjeler av amlicittene ble drept, og av nephittene ble seks tusen fem hundre og to og seksti sjeler drept.

20.   Og det skjedde at da Alma ikke lenger kunne forfølge amlicittene, lot han sine folk slå opp teltene sine i dalen Gideon - dalen som var blitt oppkalt etter den Gideon som ble drept med sverdet ved Nehors hånd - og i denne dalen slo nephittene opp teltene sine for natten.

21.   Og Alma sendte ut spioner for å følge etter dem som var igjen av amlicittene, så han kunne kjenne deres planer og sammensvergelser så han kunne beskytte seg mot dem og forhindre at hans folk ble drept.

22.   Nå ble de som han hadde sendt ut for å holde øye med amlicittenes leir, kalt Zeram og Amnor og Manti og Limher, og det var de som sammen med sine menn dro ut for å holde øye med amlicittenes leir.

23.   Og det skjedde at de neste dag vendte tilbake til nephittenes leir i stor hast, meget forbauset og skrekkslagne, og sa:

24.   Se, vi holdt øye med amlicittenes leir, og til vår store forbauselse så vi i Minons land ovenfor Zarahemlas land, på veien til Nephis land, en tallrik hærskare lamanitter, og se, amlicittene har sluttet seg til dem.

25.   Og de overfaller våre brødre der i landet, og de flykter for dem med sine hjorder og sine hustruer og sine barn mot vår by. Og hvis vi ikke skynder oss, inntar de vår by, og våre fedre og våre hustruer og våre barn blir drept.

26.   Og det skjedde at Nephis folk tok sine telt og dro ut av Gideons dal mot sin by, som var byen Zarahemla.

27.   Og se, da de gikk over elven Sidon, overfalt lamanittene og amlicittene dem for å drepe dem, og de syntes å være nesten like tallrike som havets sand.

28.   Ikke desto mindre ble nephittene styrket ved Herrens hånd, for de hadde bedt inntrengende til ham om at han måtte fri dem ut av deres fienders hender. Derfor hørte Herren deres rop og styrket dem, og lamanittene og amlicittene falt for dem.

29.   Og det skjedde at Alma kjempet mot Amlici med sverd ansikt til ansikt, og de stred heftig mot hverandre.

30.   Og det skjedde at Alma, som var en Guds mann og utøvet stor tro, ropte og sa: O Herre, vær barmhjertig og spar mitt liv så jeg kan være et redskap i dine hender til å redde og bevare dette folk.

31.   Og da Alma hadde sagt disse ord, kjempet han igjen mot Amlici, og han ble så styrket at han drepte Amlici med sverdet.

32.   Og han kjempet også mot lamanittenes konge, men lamanittenes konge flyktet bort fra Alma og sendte sine livvakter for å kjempe mot Alma.

33.   Men Alma, med sine livvakter kjempet mot lamanittkongens livvakter inntil han drepte dem og drev dem tilbake.

34.   Og slik ryddet han marken, eller rettere sagt bredden som var vest for elven Sidon, og han kastet de falne lamanitters legemer i Sidons vann så hans folk kunne få plass til å gå over og kjempe mot lamanittene og amlicittene på vestsiden av elven Sidon.

35.   Og det skjedde at da de alle hadde kommet over elven Sidon, begynte lamanittene og amlicittene å flykte for dem, enda de var så tallrike at de ikke kunne telles.

36.   Og de flyktet for nephittene ut mot villmarken i vest og nord, langt utenfor landets grenser, og nephittene forfulgte dem av all sin kraft og drepte dem.

37.   Ja, de ble møtt på alle kanter, og ble slått ihjel og fordrevet inntil de ble adspredt mot vest og mot nord og kom frem til den villmarken som ble kalt Hermounts, og det var den del av villmarken som ble oversvømmet av ville og glupske dyr.

38.   Og det skjedde at mange døde i villmarken av sine sår og ble fortært av disse dyrene og også av luftens gribber. Og deres ben er blitt funnet og er blitt lagt i hauger på jorden.


 
Kapittel 1
ALMAS BOK, kapittel 2
Kapittel 3

| Tilbake |



Programvare og design © ABC-nett / F. H. Røed 2001-2004. Scanning / OCR: T. Norman.
Mormons Bok, norsk 2002-oversettelse, © Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige