AVANSERT SØK
Kapittel 16
3. NEPHIS BOK, kapittel 17
Kapittel 18

|   Innledning | Mormonsbok.com | Jesu-Kristi-Kirke.no | SisteDagersHellige.no | Kristus.no |

Jesus ber folket om å overveie hans ord og be for å få større forståelse - Han helbreder deres syke - Han ber for folket og bruker et språk som ikke kan skrives - Engler betjener ders små og ild omkranser dem. Ca. 34 e. Kr. (25 vers)


1.   SE, nå skjedde det at da Jesus hadde uttalt disse ord, så han seg omkring i forsamlingen igjen, og han sa til dem: Se, min tid er for hånden.

2.   Jeg merker at dere er svake så dere ikke kan forstå alle mine ord som Faderen har befalt meg å tale til dere nå.

3.   Gå derfor hjem og overvei de ting jeg har sagt, og be til Faderen i mitt navn så dere kan forstå, og bered deres sinn til i morgen, og jeg kommer til dere igjen.

4.   Men nå går jeg til Faderen og også for å vise meg for Israels tapte stammer, de er ikke tapt for Faderen, for han vet hvor han har ført dem.

5.   Og det skjedde at da Jesus hadde talt, så han seg omkring i forsamlingen igjen og oppdaget at de gråt og så ufravendt på ham som om de ville be ham være hos dem litt lenger.

6.   Og han sa til dem: Se, mitt indre er fylt av medlidenhet med dere.

7.   Har dere noen som er syke blant dere? Bring dem hit. Har dere noen som er lamme eller blinde eller halte eller krøplinger eller spedalske eller invalide eller som er døve eller som er plaget på en eller annen måte? Bring dem hit, og jeg vil helbrede dem, for jeg har medlidenhet med dere, mitt indre er fylt av barmhjertighet.

8.   For jeg forstår at dere vil at jeg skal vise dere hva jeg har gjort for deres brødre i Jerusalem, for jeg kan se at deres tro er tilstrekkelig til at jeg kan helbrede dere.

9.   Og det skjedde at da han hadde uttalt dette, kom hele forsamlingen - alle som en - frem med sine syke og sine lidende og sine lamme og med sine blinde og med sine stumme og med alle dem som var plaget på en eller annen måte, og han helbredet dem alle etter hvert som de ble ført frem for ham.

10.   Og alle, både de som hadde blitt helbredet og de som var friske, falt ned for hans føtter og tilba ham. Og alle som kunne komme til for folkemengden, kysset hans føtter så de badet hans føtter med sine tårer.

11.   Og det skjedde at han befalte dem at de skulle hente sine små barn.

12.   Så hentet de sine små barn og satte dem ned på marken omkring ham, og Jesus sto midt iblant dem. Og folkemengden vek til side inntil de alle hadde blitt ført frem for ham.

13.   Og det skjedde at da de alle hadde blitt ført frem og Jesus sto midt iblant dem, befalte han forsamlingen at de skulle knele ned på marken.

14.   Og det skjedde at da de hadde knelt ned på marken, ble Jesus opprørt i sitt indre og sa: Fader, jeg er bekymret på grunn av ugudeligheten blant dem som er av Israels hus.

15.   Og da han hadde sagt disse ord, knelte han også selv ned på marken. Og se, han ba til Faderen, og hans bønn kan ikke skrives, og forsamlingen som hørte ham, bar vitnesbyrd om det.

16.   Og på denne måten vitner de: Aldri før har noe øye sett eller noe øre hørt så store og vidunderlige ting som vi så og hørte Jesus tale til Faderen.

17.   Og ingen tunge kan uttale, heller ikke kan noe menneske skrive eller noe menneskehjerte fatte så store og vidunderlige ting som vi både så og hørte Jesus uttale. Og ingen kan forestille seg hvilken glede som fylte våre sjeler da vi hørte ham be til Faderen for oss.

18.   Og det skjedde at da Jesus hadde avsluttet sin bønn til Faderen, reiste han seg, men forsamlingens glede var så stor at de var helt overveldet.

19.   Og det skjedde at Jesus talte til dem og ba dem reise seg.

20.   Og de reiste seg fra marken, og han sa til dem: Velsignet er dere på grunn av deres tro. Og se, min glede er fullkommen.

21.   Og da han hadde sagt disse ord, gråt han, og forsamlingen bar vitnesbyrd om det. Og han tok deres små barn en for en og velsignet dem og ba til Faderen for dem.

22.   Og da han hadde gjort dette, gråt han igjen.

23.   Og han talte til forsamlingen og sa til dem: Se, deres små.

24.   Og da de så seg om for å få øye på dem, kastet de et blikk opp mot himmelen, og de så himmelen åpne seg, og de så engler stige ned fra himmelen likesom omgitt av ild. Og de kom ned og omringet disse små, og de var omkranset av ild, og englene betjente dem.

25.   Og forsamlingen så og hørte og bar vitnesbyrd, og de vet at deres vitnesbyrd er sant, for alle sammen, hver eneste en av dem, så og hørte selv, og deres antall var omtrent to tusen fem hundre sjeler, og de besto av menn, kvinner og barn.


 
Kapittel 16
3. NEPHIS BOK, kapittel 17
Kapittel 18

| Tilbake |



Programvare og design © ABC-nett / F. H. Røed 2001-2004. Scanning / OCR: T. Norman.
Mormons Bok, norsk 2002-oversettelse, © Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige