AVANSERT SØK
Kapittel 5
3. NEPHIS BOK, kapittel 6
Kapittel 7

|   Innledning | Mormonsbok.com | Jesu-Kristi-Kirke.no | SisteDagersHellige.no | Kristus.no |

Nephittene har fremgang - Stolthet, velstand og klasseskille oppstår - Kirken splittes på grunn av uoverensstemmelser - Satan leder folket til åpent opprør - Mange profeter roper omvendelse og blir drept - Deres rnordere sammensverger seg for å overta regjeringen. Ca. 2630 e. Kr. (30 vers)


1.   Og nå skjedde det at hele det nephittiske folk vendte tilbake til sine egne landområder i det seks og tyvende år, hver mann med sin familie, sitt småfe og sitt storfe, sine hester og sitt kveg og alle de ting de eide.

2.   Og det skjedde at de ikke hadde spist opp alle sine fødemidler, derfor tok de med seg alt de ikke hadde forbrukt av alle sorter korn og sitt gull og sitt sølv og alle sine kostelige ting, og de vendte tilbake til sine egne landområder og sine eiendommer både i nord og i syd, både i landet mot nord og i landet mot syd.

3.   Og de røvere som hadde inngått en pakt om å holde fred i landet og som ønsket å forbli lamanitter, ga de jordeiendommer i forhold til deres antall, så de ved sitt arbeide kunne ha noe å leve av. Og slik opprettet de fred i hele landet.

4.   Og igjen begynte det å gå dem vel, og de ble mektige. Og det seks og syv og tyvende år gikk, og det var god orden i landet. Og de hadde utformet sine lover i overensstemmelse med likhet og rettferdighet.

5.   Og nå var det ikke noe i hele landet som hindret folket i å ha stadig fremgang hvis de ikke falt i overtredelse.

6.   Og nå var det Gidgiddoni og dommeren Lachoneus og de som var blitt utnevnt til ledere, som hadde opprettet denne store fred i landet.

7.   Og det skjedde at mange nye byer ble bygget, og mange gamle byer ble gjenoppbygget.

8.   Og mange hovedveier ble bygget, og mange veier anlagt som gikk fra by til by, fra land til land og fra sted til sted.

9.   Og slik forløp det åtte og tyvende år, og folket hadde stadig fred.

10.   Men det skjedde at i det ni og tyvende år begynte det å bli en del strid blant folket, og noen ble oppblåste av stolthet og selvros på grunn av sine overmåte store rikdommer, ja, og dette førte til store forfølgelser.

11.   For det var mange kjøpmenn i landet og også mange lovkyndige og mange embedsmenn.

12.   Og folket begynte å bli inndelt i klasser ifølge sin rikdom og sine muligheter til å lære. Ja, noen var uvitende på grunn av sin fattigdom, og andre fikk stor lærdom på grunn av sin rikdom.

13.   Noen var oppblåste av stolthet, og andre var overmåte ydmyke. Noen gjengjeldte skjellsord med skjellsord, mens andre avfant seg med skjellsord og forfølgelse og alle slags lidelser og ville ikke gi tilbake med samme mynt, men var ydmyke og angrende for Gud.

14.   Og derfor ble det stor ulikhet over hele landet, så kirken begynte å bli oppsplittet, ja, så kirken i det tredevte år var splittet over hele landet unntatt blant noen få lamanitter som var omvendt til den sanne tro. Og de ville ikke forlate den, for de var faste og standhaftige og urokkelige, villige til med all flid å holde Herrens bud.

15.   Nå var årsaken til denne synd blant folket følgende: Satan hadde stor makt til å oppegge folket til å begå alle slags synder og til å fylle dem med stolthet og friste dem til å trakte etter makt og myndighet og rikdommer og verdens verdiløse ting.

16.   Og på denne måten villedet Satan folkets hjerter til å begå alle slags synder. Derfor hadde de hatt fred bare noen få år.

17.   Og derfor, i begynnelsen av det tredevte år hadde folket i meget lang tid vært overlatt til å bli ledet av djevelens fristelser dit hvor han ønsket å lede dem, og til å begå alle synder han ønsket de skulle begå. Og derfor, i begynnelsen av dette, det tredevte år, befant de seg i en fryktelig ugudelig tilstand.

18.   Nå syndet de ikke i uvitenhet, for de visste hva Gud ønsket av dem, for de var blitt undervist om det, derfor gjorde de bevisst opprør mot Gud.

19.   Og nå skjedde dette i Lachoneus dager. Lachoneus var sønn av Lachoneus, for han hadde etterfulgt sin far på dommersetet og regjerte over folket dette året.

20.   Og det var menn som begynte å bli inspirert fra himmelen og utsendt, og disse sto frem blant folket i hele landet, forkynte og vitnet frimodig om folkets synder og misgjerninger, og bar vitnesbyrd til dem om den forløsning som Herren ville utføre for sitt folk, eller med andre ord om Kristi oppstandelse. Og de vitnet frimodig om hans død og lidelse.

21.   Nå var det mange blant folket som var overmåte sinte på grunn av dem som vitnet om disse ting, og de som var sinte, var hovedsakelig de øverste dommere og de som hadde vært høyprester og lovkyndige. Ja, alle de som var lovkyndige, var sinte på dem som vitnet om disse ting.

22.   Nå var det ingen lovkyndig eller dommer eller høyprest som hadde myndighet til å dømme noen til døden uten at deres dom var undertegnet av landets guvernør.

23.   Nå var det mange av dem som vitnet om de ting som gjaldt Kristus, som vitnet frimodig, og de ble tatt og drept i all hemmelighet av dommerne, så kunnskapen om deres død først kom til landets guvernør etter deres død.

24.   Nå var det i strid med landets lover at noen kunne drepes uten at de hadde fullmakt fra landets guvernør.

25.   Derfor ble det sendt en klage til Zarahemlas land, til landets guvernør, mot disse dommere som hadde dømt Herrens profeter til døden i strid med loven.

26.   Nå skjedde det at de ble tatt og ført frem for dommeren for å bli dømt for den forbrytelse som de hadde begått, ifølge den lov som hadde blitt gitt av folket.

27.   Nå skjedde det at disse dommere hadde mange venner og slektninger, og de andre, ja, nesten alle de lovkyndige og høyprestene, gikk sammen og gjorde felles sak med slektningene til de dommere som skulle stilles for retten ifølge loven.

28.   Og de inngikk en pakt med hverandre, ja, den samme pakt som kom fra mennesker i fordums tid, en pakt som var gitt og ledet av djevelen til samlet innsats mot all rettferdighet.

29.   Derfor gikk de samlet imot Herrens folk og inngikk en pakt om å drepe dem og befri dem som var skyldige i mord, fra rettferdighetens grep som var nær ved å bli anvendt i overensstemmelse med loven.

30.   Og de trosset sitt lands lov og rett, og de inngikk en pakt med hverandre om å drepe guvernøren og innsette en konge i landet, så det ikke lenger skulle være et fritt land, men være underlagt konger.


 
Kapittel 5
3. NEPHIS BOK, kapittel 6
Kapittel 7

| Tilbake |



Programvare og design © ABC-nett / F. H. Røed 2001-2004. Scanning / OCR: T. Norman.
Mormons Bok, norsk 2002-oversettelse, © Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige